Jeg har hatt vinterferie med en/to jenter i ei drøy uke nå. Jeg er så glad i ferie!!! Og med verdens beste jenter <3 Hva er bedre enn å kunne bestemme selv hva jeg vil bruke dagene til?? Selvfølgelig blir det litt regulert av tilgangen på penger, men det er prioritering som gjelder. Vi har vært en del i skogen, som vi trives med alle tre. Og det har blitt litt mer kafè enn anbefalt. Det har også blitt litt mer bevegelse enn vanlig også, så da går det litt bedre, føler jeg, litt. Ok, litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har trent så mye som jeg sikkert burde ha gjort.
Jeg er ikke så glad i burdeburde. Faktisk blir jeg litt stresset av burdeburde. Nå blir jeg i allefall det om det er en del burdeburde over tid. Eller jeg blir mer stresset av burdeburde nå enn tidligere.
Jeg har laget meg en treningsplan, som fram til nå fungerer. I forrige uke holdt det hardt. Jeg syntes det gikk stormende bra og ville utvide treningsrunden for å få litt progresjon. Det gikk fint en gang, men at jeg absolutt måtte gå mot hva jeg selv vet at er bra, var slett ikke bra. Jeg klinte så til på en lang runde og ville sette en god tid. (Lang er et relativt begrep). Det gikk ikke så bra. Tiden ble helt bra, men noe har skjedd med meg de siste par årene. Det gjør meg litt, hm, jeg liker ikke at jeg ikke orker så mye som før. Jeg er vant til at jeg greier det meste rent fysisk. Nå orker jeg knapt gå en liten runde i godt tempo. Jeg var kanskje litt hard mot meg selv nå, men jeg skulle gjerne ha orket litt mer, sånn som før. Ja altså, jeg gikk en grei runde, men orket så ikke å gå noe særlig neste uka. Bena var tunge og pusten like så. Frustrerende og demotiverende. Jeg har holdt meg til den korte runden daglig, sakte og rolig, for å ikke gi opp helt. Det lønner seg, og nå er jeg, forhåpentligvis, på vei oppover igjen. Takket være vinterferie og verdens beste jenter <3
